Brevandring istedet for sykling : )

Kom hjem i går fra en helt fantastisk tur. Buss opp til Haugastøl. Flott sted med fine leiligheter og deilig mat...men det kan jeg komme tilbake til en annen gang.
På lørdag våknet vi til regn...akkurat som forventet, så vi kledde på oss varmt ull under, regntøy og sydvest.
Og takk for sydvesten!!!
Pakket mer ull og tørt tøy i plastposer i sekken...diger matpakke og opptil flere termoser med varmt drikke. Fryse skulle vi ikke!

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg var fram og tilbake på om kamera skulle få bli med eller ikke. Men det endte opp med at det ble igjen på hotellet. Tenkte at mobilkamera fikk duge.

Hadde en to-timers tur i flott natur opp til Hardangerjølkulen. Der var det bare å kaste seg rundt...hive i seg en brødskive (før den druknet) og verdens raskeste påkledning. Måtte av med søkkvått regntøy, på med mer varmt under og på med det våte igjen. Var heldigvis ikke så bløt på innsiden...enda ; ) Kaffe ga jeg opp før jeg prøvde...

Så begynte spenninga. På med seler og brodder...og nervene kom krypene. Fikk beskjed om gå i John Wayne stil...bredbent. For at ikke broddene skulle hekte seg og vi snuble. Utrolig hvor fort man glemmer beskjeder... ; )
Da jeg gikk opp på isen ropte bre-føreren etter meg; " spread your legs...and I am serious, not rude!!"

Vi var ti i følget der oppe på breen, og mens føreren knøt oss sammen, var jeg på nære nippet å trekke meg fra hele bre-vandringa. Men heldigvis var det en god kollega bak meg som visste bedre. GÅ!! sa hun, og jeg gikk...
Og heldigvis for det. FOR en fantastisk opplevelse. Vi gikk oppå bresprekker, med juv på hver side. Det var et fargespill i disse sprekkene som er helt ubeskrivelige. Men det gikk i blåtoner...og jeg så liksom for meg Dronninga i Blå-fjell som satt og slapp ut farge...litt og litt, sånn at det skulle bli kunst av det.
Kan jo nevne sånn på siden av, at det var to i følget vårt som fikk helt angst. Panikken tok dem på disse kantene hvor vi måtte hoppe over og klatre litt. Da er man avhengig av å ha med erfarne førere. All honnør til han som fikk hele gjengen med : D

Og du verden så stolt jeg var da vi kom ned! Jeg har vært på bre-vandring, jeg har vært på bre-vandring!!

Og vet dere...vi var også under breen. Der ble jeg målløs...eller så godt som i allefall. Det var som en grotte av diamanter. Det dryppet fra "taket" på breen og vi kunne gå langt inn. Et stykke inn kunne man faktisk stå oppreist.
Skulle gjerne ha foreviget både fargene i bresprekkene og "diamant"-gruva...men var iskald på fingrene, og dessuten hadde telefonen blitt gjennomvåt. Hadde ikke lyst til å ofre den...jeg har jo tross alt bildene inni hodet mitt : )

Turen ned igjen tok også bortimot et par timer...og nå skal jeg love at jeg var våt også på innsiden av regntøyet. Har vel aldri vært så våt, bortsett fra når jeg bader. Men akkurat det var med på å gjøre turen uforglemmelig!!
Og du verden så godt det var med litt tørt tøy på kroppen og et glass rødvin på "after-walk" i bunnen av fjellet : )

Så at jeg ofret Rallarveg-sykkeltur mot bre-vandring kommer jeg ikke til å angre en dag på : ))