Jeg skulle ønske vi kunne skru tilbake klokka 1 time litt oftere en bare en gang i året. Det er så deilig å sove lenge, også er ikke klokka så altfor mye allikevel ;-) Men enda var sola godt stått opp, og det var knallblå himmel. En herlig dag for fjelltur. -6 grader gjorde i grunn bare at vi kokte ekstra mye kakao.
Litt logistikk skal til, og klær som passer til -6 ligger ikke fremst i skapet, så det var litt roting i boden for å finne noe som passet alle. Men vi kom i mål, og på vei ut døra sier jeg (veldig entusiastisk): "Åååå, nå gleder jeg meg til en deilig dag ute i frisk luft"!!
Hvorpå to, ikke i nærheten like entusiastiske, stemmer svarer: "...mmm, jeg å..."
Men de klaget aldri, og da kan jeg overbære lavt engasjement. Og når vi først kom oss ut og opp i skog og fjell, da var alle blide og fornøyde, og mer eller mindre spratt til topps :-)
På toppen (660 moh) var vi varme og gode, men kakaoen smakte fordet den. Og etter at mat og drikke var inntatt måtte vi så klart opp i tårnet for å nyte utsikten. Vi så laaangt, og det var helt fantastisk....
...sa de som var tøffe nok til å klatre til topps. Og det var i grunn alle bortsett fra meg! Jeg er ganske tøff i trynet, og tror seriøst at jeg kan fikse det meste. Men nå har jeg innsett en gang for alle, at høyder, der kommer jeg til kort. Så jeg satt godt og trygt inne i gapahuken, med ryggen til tårnet. Bare sånn var jeg sikker på at jeg ikke heller så de som klatret til toppen...
Men turen var verdt turen i seg selv syns jeg... og har alltid ment at utsikt fra topper er litt oppskrytt ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Blir glad for en kommentar : )