Så hyggelig med også positive tilbakemeldinger

Jeg har ikke akkurat kringkastet det så veldig, men heller ikke lagt skjul på det. Vi har hatt vår utfordringer med det å ha noen utfordrende venner og det å ta noen feile valg. Det å finne sin plass, er rett og slett ikke alltid like lett.
Så når displayet på telefonen viser innkommende samtale fra skolen, nok en gang, synker hjertet til mor litt. Men jeg manner meg opp, tar på meg forsvarsrollen og svarer. Andre enden spør om jeg har tid i et par minutter, og jeg svarer litt tvilende, at joda, har vel det...
Og det er da det skjer. Hun sier at jeg trenger ikke høres så skeptisk ut! Hun ringer bare for å fortelle at alt går så mye bedre nå...!!

Hjertet tar heisen opp igjen tilbake på plass, og  mens tårene fyller øyene og den kjente klumpen gjør det bittelitt vanskelig å snakke, sier jeg at jeg har all verdens tid! Bare snakk!! :-D