Jeg har tre barn. Og de er forskjellige. Veldig forskjellige. I ALT faktisk. Nå har vi hatt foreldresamtaler med lærerne til alle...og det er tre vidt forskjellige barn vi har på skolen. Ikke at vi ikke har sett det før altså...men det er påtagende at de er så ulike i ett og alt. Mens eldstemann er frampå og ivrig...forsvinner den to år yngre broren i mengden, mens snuppa på 6 bemerker seg ved å ha sterk rettferdighetsans, og en stahet som kan bli en utfordring for noen og enhver.

De er tilogmed forskjellig syk. Mens den ene får skyhøy feber og funker helt ok...ligger den andre strøken med såvidt over 38. Det var grunnen til at jeg begynte å tenke så mye på dette akkurat nå. Sitter her og ser på Hannah Montana på tv...fordi jeg ikke vil at sjuklingen min skal ligge i annen etasje...hvor jeg ikke har oversikt. Og det er stort sett krim-serier på tv så sent om kvelden ; )) Kan du skjønne...he he...
Snuppa "brenner" opp av feber. Hun var slakk i går og jeg tenkte at jeg burde vært hjemme med henne idag...men...også litt mer men...også dro jeg på jobb da. For hu var jo i ok form. Ikke at hun dro på skolen, for hun var jo litt varm. Og nå i kveld viser feberen over 40. Det er høyt. Og hun er sinnsykt varm. Men like blid!!! Sover og dupper innimellom...men så våkner hun og er klar som et egg!! Og det er vel det som menes med god allmenntilstand. Man hører jo at det er den man skal se på. Ikke henge seg opp i feberen. Barn FÅR høy feber. Men selv nå, 12 år etter at jeg ble mamma for første gang, så HATER jeg det når feberen kryper over 40.

Så da sitter jeg her da...og venter på at de febernedsettende tablettene skal gjøre jobben sin...og håpe på at det er kortvarig...