Liv kommer og liv går

Det er ikke lett når sorg og glede går hånd i hånd. Fikk en gladnyhet i dag, og når snuppa ser på meg sier hun; "griner du for det også nå"? Det er ikke alltid lett å være barn heller...med følsomme foreldre :-) Men du verden så godt det er å HA barn, når man er følsomme foreldre! Vi mistet et kjært familiemedlem denne uken. Altfor ung. Bare 39 år gammel. Det er ingen mening i det. Overhodet ingen mening...og spørsmålet man sitter med og stiller om igjen og om igjen er HVORFOR!?

Også er man så heldig å enda ha "små" barn som setter ting i HELT feil perspektiv...sånn at man kan le litt midt oppi alt. Det er befriende. Og heldigvis, er jeg velsignet med en familie som syns det er flott å le, selv om man er midt i sorg. Her går virkelig sorg og glede hånd i hånd :-)

Bildet er av snuppa mi, på steinstranda vi var på i Spania. Har noen fine av gutta mine også...og jeg klemmer dem litt ekstra om dagen. Selv om jeg gråter, og ramler litt ut av alt innimellom. Det er virkelig den største angsten av alt, å skulle miste en av dem... Så med det har jeg tenkt å stjele en tanke fra en annen:

"Blås, vind. Slik bare mor og far kan blåse bort smerte. Blås. På de som mistet en de blåste på. På de som mistet den som blåste. Blås"