Så dro vi nordover

Vi dro for å være der for de som har mista...

Flyturen startet helt fryktelig, med masse turbulens...men som kapteinen så positivt kunne melde: Masse vind, men den går i riktig retning, så vi knapper inn på flytiden ;-)

Innflyvningen til Alta bruker å være litt too much, hvor vi tar en helomvending før vi lander på flystripa, som ender rett i havet. Men denne gangen var jeg føre var. Jeg satt og så på naturen...og FY FADER for en fantastisk natur vi har i Norge. Det er så man mister både munn og mæle.

Det blir jo så som så på bildekvaliteten, med mobil og gjennom flyvindu...men dere skjønner nok sikkert hva jeg mener med at vi har natur i hvertfall :-)

Så mens jeg faktisk klarte å nyte utsikten, og samtidig fotografere...så tok vi bakken med et brak! Ja ikke sånn farlig brak...bare sånn at sånne som meg, som hverken syns det er gøy å lette eller lande...eller være i lufta, skvetter til og holder meg fast.

Vi landet rett og slett...uten at jeg var redd :-)