Også senket roen seg her i huset også

I mange mange år, har mannen og jeg (kanskje særlig jeg) pratet om å ta til oss fosterbarn, eller enda bedre, bli beredskapshjem. Men vi har syntes at våre egne barn har vært for små. Helt til nå. Nå begynner de å bli så store at det er mulig.

Og det er sikkert mulig...for de sier at behovet er STORT, men jeg er litt i tvil på om det er nødvendig. Eller forsvarlig ;-) For selv om tanken er å hjelpe de som trenger det, så har vi så mange "egne" barn som kommer på besøk. Særlig i helgene. Tante og onkelbarna strømmer på når fredagen er der :-) Vi bor jo som kjent vegg i vegg med besteforeldrene...og dermed  får vi automatisk masse tante/onkelbarn på besøk.

Og det er jo så klart MYE kulere å ligge på flatseng, i en haug av dyner og puter, sammen med søskenbarn, enn å ligge inne hos bestemor!

Jeg nyter det! Vi er heldige.

Det er klart jeg blir sliten av og til, og det er deilig når søndagen kommer og roen senker seg...men jeg NYTER dem. Alle sammen! Og jeg gleder meg allerede til neste gang de kommer. Helt sant!

Og dette er liksom litt våre barn, siden de tross alt er nærmeste familie, men jeg klarer ikke helt slippe tanken på å bli et fosterhjem. det er jo så mange der ute som trenger kjærlighet... Men det spørs da, om det er et sånt hjem som dette de trenger. Kanskje de trenger et stille rolig hjem, med rolig bakgrunnsmusikk...ikke lek og latter og rap-musikk på full guffe, mens kjøkkenvifta febrilsk prøver å få unna osen etter nok et måltid...den har knapt nok fått unna etter baconet til frokosten...

Det er jo ikke frokost samtidig må vite. Med et spenn i alder fra 6 til 14 sier det seg selv ;-)

Jeg tenker mange ganger at jeg skulle vært flue på veggen. Flue på veggen og bare observert. Kanskje jeg da hadde endret mening? Kanskje er det galskap å ta inn vingeskutte barn inn i et sånt herlig kaos? Eller er det kanskje det disse barna hadde trengt? Jeg vet ikke. Jeg er ingen ekspert. Ingen pedagog heller. Bare mamma. Og tante da...

Og forhåpentligvis, en gang i fremtiden...også fostermor